Livet mitt, i bokstaver.

Skriver vel egentlig om det jeg går igjennom i livet. Problemer, kjærlighet osv.. Elsker deg Maria<3

Tuesday, April 20, 2010

Hvor er du?

Maria? Er du der? Jeg savner deg sånn.
Jeg holder bamsen jeg fikk av deg rundt meg om klemmer den, og tenker på deg. Kan du ikke være hos meg nå? Er det noe jeg kan gjøre, nå på natt som får deg til å være her, til og med bare ett lite sekund?
Jeg tenker på da vi først møtte hverandre skikkelig, og hvor godt det føltes. Jeg har aldri kjent at noen har vært glad i meg slik som det var den kvelden. Jeg trenger deg, nå. Jeg får ikke sove, fordi virkeligheten er bedre enn drømmer. Hadde du kunne kommet nå, vet jeg du ville.
<3

Mitt første forsøk på å være poetisk.

Tuesday, June 30, 2009

Maria

Om du skal lese dette, anbefaler jeg at du leser "Kjærlighet" først.

Flere ganger dagen, sier jeg at jeg elsker deg, og ikke tro meg feil, jeg mener det mer enn noe annet. Men jeg sier det ikke riktig. For å elske noen, er det største man kan føle bra for en annen. Å tenke på dem hvert sekund av livet. Å kunne gi sitt liv for partneren.
Vel, jeg føler det mye sterkere enn det. Du er virkelig alt for meg, mitt hjerte og mine tanker. Jeg styres av deg og dine følelser, alt du gjør, har en innvirkning på meg. Sier du at du elsker meg, får jeg alltid en tåre i augekroken, og prøver å skjule det med å gi deg en klem og suss.
At to personer elsker hverandre er noe helt unikt, du er altså den ene av 6.5 milliarder personer, som jeg vil tilbringe resten av livet, og etterlivet med, og jeg er så glad at jeg fant deg. Og ikke minst, er du den vakreste av alle dem. Du sminker deg, og vil vise din ordnede side, mens jeg synes du er vakrest uten sminke. Jeg foretrekker deg uten sminke, for jeg vet at du er naturlig vakker. Og rumpen din<3. Dette eplet har gjort meg utrolig rastlaus, så jeg skal gi deg en god avsluttning.
Når man gifter seg, sier presten "til døden skiller dere". Døden skiller oss ikke.
Jeg kommer til å elske deg, uansett hva som skjer.
Jeg elsker deg Maria <3

Sunday, June 07, 2009

Kjærlighet

Har hørt at folk sier kjærlighet ikke er ekte, ler litt hver gang jeg hører det. Klart de kan si det, men da har de klart aldri vært forelsket før. Er ikke alltid lett å vite om man er det heller, så kan prøve å forklare det fra hva jeg har gått gjennom. Og ja, jeg er 100% sikker på at jeg er forselsket.

Januar begynte som en vanlig måned for meg, les første bloggen min så kjenner du meg litt.
En i klassen hadde klassefest for bursdagen sin, ca. alle kom. Ei jente jeg har vært litt uvenner med siden 8 klasse, til nå, 10 klasse, satt seg ved siden av meg(beste som har skjedd meg). Vi snakket, ble venner sånn plutslig og senere utover dagen gikk vi og noen fler ned og satt oss i sengen. Ble ganske fullt. Der lagg vi en time eller to og gjorde ingenting annet enn å snakke. Utenom en liten homse episode, men det tar vi i neste blogg.

Hun lagg på fanget mitt, hadde aldri trodd vi to skulle endt opp der. Utrolig glad jeg tok feil!
Jeg likte en annen person på tida, hun satt i andre enden av sengen, brydde meg ikke en skit der og da. Kvelden endte slik med at vi gikk i ett tiden. Fikk en klem som startet alt på slutten. Angrer sterkt på at jeg ikke ba om nummeret til hennes.
-
Ettersom vi ble kjent, sov Maria(<3) og 2 kompiser av meg over. Sent på kvelden, lagg vi fjes mot fjes, nærmere kommer man ikke, og ingenting skjedde. Angrer så sykt på dette! Jeg likte henne utrolig mye på denne tiden. Velvel, gjort e gjort.
-
En måned senere, var det klassetur. Vi var på myrkdalen og sto ski/snowboard. Jeg OG Maria endte opp på legevakten første dagen og ble derfor inne hele uken. Til siste kvelden, lagg vi igjen i en seng, fjes til fjes. Der begynte alt. Stille, kysset vi. Og det endte opp med at resten av de på rommet hørte det, ganske tidi faktisk xD. Kanskje litt små eid? Verdt det i massevis da.
-
26 April: Elsker deg.
En setning, to ord. Hvorfor er det det mest vanskeligeste å si? Vetta fan..
Hun hadde nettop sovet over, ble snart hentet. Jeg hadde mannet meg opp nok til å si det.
Svaret var ikke helt som forventet da.. Jeg ble nokså lei meg.
Det var først to dager etterpå at hun sa det. Med en gang jeg hørte det.. hjertet mitt pumpet fullt og jeg har aldri vært så glad i mitt liv! Bare to ord kan gjøre noe så stort, helt utrolig.
Fra den dag, har jeg elsket deg, Maria, overalt! Fra 12mars, når vi først kysset, har tankene mine kun dreid seg om deg. Du er min første prioritet. I mine øyne er du den søteste, snilleste og greieste personen i verden, kan ikke tenke meg noen bedre. Jeg kunne dødd for deg, men angret av at jeg aldri hadde fått sett deg igjen. Vi er støtt å stadi med hverandre, noe jeg håper aldri slutter. Vil holde deg rundt meg hvert sekund av mitt liv, nei vårt liv, og si hvor mye jeg elsker deg! Og når vi fyller 18, frir jeg til deg. Håper du er klar over det:)

Elsker deg Maria (L)
Chris

Skole - 70 dager fravær?

Såååå, min første blogg. Hmm.. Vel, tenkte jeg skulle skrive om skolen, og mine problemer med den. For det første, vi har en skole som ser helt voldtatt ut, er helt voldtatt, og fortsetter å bli voldtatt. Det mest tragiske er, når vi sluttet i 7klasse, ble skolen helt oppusset, de fikk trommer, gitarer og bass, og mange mange flere klasserom og hvem vet hva. Ser litt kjekk ut. Og nå når vi slutter på skolen om 2 uker, skal de begynne å pusse den opp og.. God timing eller hva? Meh..
Det egentlig problemet, er da altså alle fraværene mine. Det begynte i midten av 8 klasse. Vet ikke hvordan eller hvorfor. Jeg skulker ikke. Skal prøve å forklare det steg for steg, begynner fra 8 klasse. Jeg hadde ikke noe spesielt fravær de første månedene. Det begynte vel etter jul. Jeg sto opp klokken 07.30, gikk inn og vasket håret, tørket det. Tok en skive og gikk til bussen. Vanlig morning, men vent. Når jeg kom meg på skolen, merket jeg at jeg ble kvalm. Fra en skala til 1 til 10, 5. sånn varte det til 3time. Slik er det nå og. Derfor gikk jeg lite på skolen, ville ikke være der med den kvalmen. Så slik var det det året. Nå er vi i 9klasse. Moren min begynner jobben seinere for å se til at jeg går på skolen. Noe som ikke hjalp. Året mitt var ganske det samme som 8klasse og 9klasse. Så vi hopper over det tullet der...
10klasse: alt går til helvette. Jeg trodde kvalmen var vekke første dagen. Det var det, til slutten av dagen. Jeg fikk psykolog i begynnelsen av september, til desember. Det funket faktisk litt etter å ha gått der noen måneder. Han ga meg mål, som å gå 4 dager på skolen i uken, jeg klarte det til vanlig til slutt. Så var det en hel uke, vanskeligere enn jeg trodde. Jeg klarte det, men kvalmen var der fortsatt. Så når jeg ikke hadde psykolog lengre, etter desember, gikk vel det helt fint den første måneden. Gikk 2-3 uker på rad på skolen. Men etter det gikk alt til helvette. Kvalme skala: 1 til 10: 8/9. Aldri spydd på skolen. Men still, å være inne i timen 3 timer dagen, er et helvette med den kvalmen. Har ingen peiling på hvorfor jeg bilr kvalm.
Fra April, begynte jeg på en måte å få panikk anfall. Jeg sitter i timen, med kvalmen, som alltids, og begynner å puste tungt, svette og få klaustrofobi. Klarer ikke følge med i timen i det hele tatt. Som karakterene har bevist... Jeg går ut av timen, og går ned på senteret og kjøper meg noe tull. Kommer som regel tilbake til 3 time, der vi har 20 minutt med time og resten av tiden spiser vi. Føler at den timer skal gå bra. Kan hende alt har noe med at jeg ikke takler tanken ved å MÅTTE være inne i ett klasserom i 45 minutt? At jeg er forpliktet.. Slik er det noen ganger med buss og. Får det "anfallet" når jeg tenker at jeg er nødt å sitte der, til vi er framme, og at jeg ikke kan gå noen plass. Når jeg skal til byn skjer dette. Ikke når jeg tar båten da. For da kan jeg gå rundomkring. Jeg har venner å hobby og hele skiten, spilt gitar i 2 og et halvt år. Spiller noe i friminuttene på skole gitarene, føler meg ikke utilpass på skolen.
Vel, kommer ikke på noe bedre å si nå. Håper det går an å lagre dette her.
Natta.

Sunday, June 04, 2006

Hmmmmmmmm

Dude , cool site