Hvor er du?

Maria? Er du der? Jeg savner deg sånn.
Jeg holder bamsen jeg fikk av deg rundt meg om klemmer den, og tenker på deg. Kan du ikke være hos meg nå? Er det noe jeg kan gjøre, nå på natt som får deg til å være her, til og med bare ett lite sekund?
Jeg tenker på da vi først møtte hverandre skikkelig, og hvor godt det føltes. Jeg har aldri kjent at noen har vært glad i meg slik som det var den kvelden. Jeg trenger deg, nå. Jeg får ikke sove, fordi virkeligheten er bedre enn drømmer. Hadde du kunne kommet nå, vet jeg du ville.
<3

Mitt første forsøk på å være poetisk.